[vc_row][vc_column][vc_single_image image=»219″ border_color=»grey» img_link_target=»_self» img_size=»large»][vc_column_text]
Det er i vår tid et veldig forsvar av menneskerettigheter som ytringsfrihet og demokrati. Dette er verdier som vi uten noen som helst tvil står opp for og vil forsvare. Men det ser ut til at vi som samfunn sliter med å forstå hvor betydningsfull troen på et liv utover det som vitenskap og teknikk kan forme, er for mennesket, og hvilken drivkraft en religiøs overbevisning er.
Et menneskes religiøse tro kan ikke neglisjeres bort, uansett hvilken religion det dreier seg om.
Et menneske bør respekteres selv om vi aldri så mye ikke deler den samme tro. For oss som kristne betyr dette at vi er klare på hva vi tror, på hvem vi tror og hvorfor. Men vi forventer ikke at alle skal tro som oss. I kontakt med mennesker som kommer til våre møter legger vi ikke skjul på at vi er grepet av vår tro, at troen faktisk betyr alt for oss i forhold til håp og retning, mening og hjelp i livet. På den annen side respekterer vi at ikke alle kan eller vil dele et slikt syn.
Respekt for hele mennesket betyr respekt for Guds ypperste skapning med alle sine likheter og ulikheter. Mann og kvinne er skapt forskjellige og har selvsagt samme verdi. Vi tror på likeverd. Derfor deler vi arbeidsoppgavene og ansvaret i menigheten på tvers av kjønn og alder så langt det faller naturlig i forhold til evner og krefter.
Å vise respekt for hele mennesket betyr at vi også ønsker at våre barn skal få del i vår tro. Samtidig vil vi vise respekt for hva den enkelte selv tror eller velger å tro. Det er altså behov for å mestre en kunst som vi sikkert deler med alle som har en visjon i livet, lysten til å påvirke og samtidig respektere andres frihet til å velge. Det er en kunst vi vanskelig blir utlært i, men som gir veldig mange verdifulle opplevelser[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]